Er kommersiell påvirkning via blåtann slik som det ble gjort inne hos Deli de Luca ulovlig? Forbrukerombudet hevder det med bakgrunn i at blåtann utsendelser kan regnes som det samme som SMS utsendelser. Et slikt utsagn kan i beste fall forsvares med manglende innsikt i rammer og egenskaper som er i spill i forhold til mobiltelefon og mobil kommunikasjon.
Først litt om egenskapene som Forbrukerombudet definerer som like. Når det sendes ut SMS vet man ikke hvor kunden er. Når en sender ut blåtann signaler vet vi at kunden er inne i butikken. Kunden kan ikke teknisk stoppe mottak av SMS. Dette har vi sett mange eksempler på gjennom det siste tiåret hvor noen få useriøse aktører spyr ut SMS reklame til brukere man nødvendigvis ikke har aksept fra. En kunde kan lett slå av blåtann funksjonen på mobiltelefonen slik at påvirkning ikke er mulig. Vi ser ikke helt at dette blir likt, bortsett fra at mobiltelefonen er mottaker av budskapet. Vi stiller oss derfor litt undrende til forbrukerombudets bastante holdning i saken.
I bransjen mener vi at blåtann heller burde gå under loven om broadcasting (§ 15 mrk loven). Dette er en utsendelse som foregår i lukkede omgivelser på kommersielle arenaer, hvor det er valgfrihet med tanke på påvirkning.
Ulike interesseorganisasjoner som NORDMA og INMA jobber for tiden med møter, uttredelser og lobby virksomhet for å komme til en felles forståelse eller oppdatering av lovverket rundt bruken av blåtann.
Vi er enige i at det bør forligge aktivt samtykke og støtter uttalelsen til Geir Sand Nilsen, leder i mobilgruppen i NORDMA. Geir sier til Dagbladet at dersom blåtannen er på, har du per definisjon aktivt åpnet og samtykket til kommunikasjon. Det kan sikkert, og bør nok diskuteres om det burde være begrensinger på rekkevidde og arenaer som for bruk av blåtann utsendt kommunikasjon.
At Forbrukerombudet ikke anser det som aktivt samtykke fordi forbrukerne ikke skjønner hvordan de kan slå blåtann funksjonen av og på blir litt gammeldags. Vi har i alle fall sterkere tro på den norske befolkning sin evne til å sette seg inn i, eller få hjelp av noen dersom de oppfatter at noen forsøpler deres mest personlige kommunikasjonsterminal. Frode Elton Haug og hans kolleger har visst litt mindre tro på oss nordmenns evne til å sette oss inn i de teknologiske innretninger vi anskaffer oss. Men det blir uansett litt dumt å basere et lovverk på teknologiangst og ikke oppdaterte lover.
Inne på et så begrenset område som for eksempel en kiosk er det fullt av reklame. Når kundene går inn er det sjelden uten en intensjon om å kjøpe noe, og denne settingen kan etter mange egenskaper ansees som en kommersiell arena. Vi synes det er rart at forbrukerombudet definerer at det å få et lite pip i lommen, som du enkelt kan si ja eller nei til, er mer påtrengende enn for eksempel en person som fysisk spør om du vil smake ”den nye frossenpizzaen” med en gang jeg kommer inn i matbutikken. De går det ikke an å skru av engang.
Vi er enig at vi trenger et regelverk som er tilpasset dagens muligheter og bruk av teknologi. For det blir feil å se i gamle regler etter hva som likner mest. Her trengs det en gjennomgang av mobilens rolle, muligheter og begrensinger i forhold til kommersiell påvirkning. Mange synser om denne teknologien men, ingen kan gi klare svar på hva som er lovlig eller ikke. Her må et tydelig regelverk på plass og dette haster.
Vi føler at Forbrukerombudets karakteristikk av Catch The Eye sine tjenester som ”forsøplende” er å stemple disse aktørene som kjeltringer på bakgrunn av handlinger som ikke er definert i lovverket. At Catch The Eye beskyldes for kreativ omgåelse av loven er jo også en selvmotsigelse. Catch the Eye bør heller berømmes for å skape en bedrift i et market som preges av oppsigelser og kutt. At Catch the Eye ser muligheter til å skape en kommunikasjonsarena, som blant annet USA er kommet mye lengre på, bør hylles og ikke bremses fordi man synes teknologien er litt skummel og man kanskje ikke helt forstår den.
Vi i Marvellous sammen med øvrige aktører i Aegis vil avvente en konklusjon i debatten og selv om vi ikke er enige med forbrukerombudet, vil vi rette oss etter deres forløpige innstilling til bruk av blåtann. Våre kunder skal ikke være redd for at vi skal råde noen til å bryte lover for kommunikasjon og påvirkning. Vi håper vi kan få en gjennomgang og et oppdatert lovverk snarest, og at vi unngår å dømme all kommersiell bruk av blåtann som ulovlig fordi forbrukerombudet synes at det ligner på SMS. Det finnes mange andre måter å utnytte mobilen i kommersiell sammenheng på som vil styrke dine resultater på. Mobilen er personlig og et viktig å kommunisere på en måte som er tilpasset egenskapene til mediet.
Tormod Olsen er strategisk rådgiver i Marvellous Norge AS, spesialister på mobilmarkedsføring.
Comments