Kjære Even Reklamebyråmann

Det er jo hyggelig å konstatere at minst et reklamebyrå både har satset på og hatt suksess med søk. Ingenting gjør meg gladere enn å ha feil riktig vei. Spørsmålet er vel mer hva som legges i begrepet reklamebyrå nå til dags.

Og da er vi tilbake til kjernen i det som var utgangspunktet mitt i diskusjonen – og som jeg med vilje har spissformulert – at reklamebyråene er for konservative i forhold til hva som er viktig, hvilke prosesser man jobber etter og hvem og hva som blir toneangivende inn i arbeidet med å løse det som for kunden er en forretningsutfordring.

Fortsatt er det off-line mediene som er grunnstammen i ordet reklamebyrå. Har man ikke utgangspunktet i off-line medier heter man web-byrå, sisteleddsbyrå eller noe annet fint. I de store husene – slik som ditt eget – er web, 1:1, sisteledd og så videre, underavdelinger. Dermed starter 99% av jobbene med utgangspunkt i off-line tankegang – og de andre mediene blir en forlengelse av dette.

Dumt. For de nye kanalene representerer muligheter langt utenfor det man får til på film og i avis – og åpner derfor for å komme tettere på målet – et salg. Da blir det ganske interessant å se på hva som hadde blitt resultatet hvis man hadde tatt utgangspunkt i der hvor vi kan påvirke tettest på salget – og i etterkant se på hvordan vi kan spille det digitale godt med den kraften som ligger i de åpne mediene.

Se for eksempel på Nikeplus sin Man vs Woman kampanje. Dette er et veldig godt eksempel på hva jeg mener. Altså en kampanje som ikke tar utgangspunkt i filmen, og så lager vi noe kult på nett, men et nettsted som bygger reell verdi for målgruppen – og som bygger ekstra verdi ved å putte en kampanje utenpå som blir forsterket gjennom off-line mediene.

Det gjør faktisk veldig godt å se at det skjer noe her i Norge på den siden også – endelig. REMA 1000 er i ferd med å få opp sitt folkekokk konsept, Intersport har lansert et fantastisk stykke arbeid i sin clubintersport.no – og i går viste Freia og SMFB at denne type tenkning funker fullt ut for FMCG brands også. Hurra! Dette burde alle norske annonsører, reklamebyråer og mediebyråer sette seg ned og se på – og ta lærdom av. Kanskje vil det gjøre noe med hvordan vi jobber og skaper resultater.

Da vil kanskje ordet reklamebyrå få en ny og bredere klang, og gjengen i din interaktive avdeling, Even, få økt innflytelse – og kanskje også få Google til å inkludere din avdeling inn i reklamebyrå begrepet. For når jeg skrev de jeg skrev har nok mine kilder tenkt på massekommunikasjonsgjengen når de har brukt ordet reklamebyrå. Men søkemotormarkedsføring er da massekommunikasjon det også?

Så noen små saksopplysninger til slutt: Even – det var nok dere som var et år etter oss. Vi hadde vår første satsning på søkemotormarkedsføring oppe i 2005 – lenge før iProspect. Så bædda. Og – vi har ikke tenkt til nødvendigvis å få britiske tilstander her, men gi våre kunder råd som er optimale. Og fortsatt er det nok mye å hente for annonsørene i forhold til å både bruke søk mer og utnytte mulighetene bedre. Ikke minst i forhold til å tenke på tvers av plattformer. Det burde reklamebyråene og vi jobbe mye tettere på framover.

Takk for meg i denne omgang!

Les Eldars tidligere innlegg i denne debatten: Tullblyanten og Blyantkvessing









Click to share this post on Facebook Click to share this post on Twitter Click to share this post on e-mail Click to print this post

Comments

Vel talt!

Takk for innlegget - her likte jeg vel hvert eneste ord og vil bare føye til en ting: Reklamefolk er ikke teite. I norske reklamebyråer befinner det seg noen av de klokeste hodene jeg har møtt. Men bransjen har et problem ved at den kollektivt opptrer konservativt og lite nytenkende sett i forhold til hvordan verden rundt utvikler seg. Men som du påpeker - vi trenger disse kloke hodene, men de må inn i nye tankemodeller og kanskje også nye teamsammensetninger for at det virkelig skal bli vei i vellinga.

Hilsen
Eldar

Til Rune: Ser ikke skogen for bare trær?

Hva gjelder Nike Plus-kampanjen som går nå så kan man hevde at selve produktet er navet (dvs. den digitale symbiosen av skoene og skrittelleren), ikke en film eller en annonse. Websiden er i så måte en forlengelse av selve produktet.

Å lykkes med kommunikasjon på nett handler om å utnytte symbiosen av medium, teknologi, produkt og innhold innenfor et uendelig mulighetsunivers.

Det stadige higet etter å finne ett svar på ett spørsmål som gjør det vanskelig å lage gode løsninger i digitale medier hvis man hele tiden leter etter muligheter kun i dramatiseringen av et konsept, og ikke i selve produktet eller tjenesten også.

Jeg fant et fint ekspempel på dette på vei til jobb i dag: Oslo Bysykkel tilbyr nedlasting av kart til mobilen med oversikt over ledige stativer og sykler rundt om i byen. Utvilsomt et kommunikasjonsverktøy som gjør produktet mer verdifullt! DET får meg til å like merkevaren og bruke syklene mer - helt uten noen dramatisering.

Jeg er enig med deg i at det ville vært veldig fint om denne debatten hadde nådd samme volum i 2005, men berettigelsen er i en del tilfeller vel så sterk i dag. Problemet er ikke at reklamefolk er teite, men at de kreative kreftene til reklamebyråene hadde vært et vidunderlig tilskudd til de mer tekniske tenkerne som preger mange nettbyråer hvis man ikke stadig begrenset seg til formater som fordrer en umiddelbar emosjonell respons.

Svar til Rune

Det som er trist er at det faktisk er like berettiget å skrive et slikt innlegg i 2009 som i 2005.

Når det gjelder Nike kampanjen tar denne utgangspunkt i en kampanje på nikeplus. Det er vel liten tvil om at det er denne aktiviteten som er navet i kampanjen og at alle aktiviteter i off-line medier er rene drive-to-web kampanjer.

Når det gjelder reell verdi for kunden er vel ikke det noe verre enn at grunninnsikten til nikeplus er at trening er morsommere når det ligger et konkurranseelement i det. Dette tas videre i Men vs Women.

Hilsen
Eldar

Velkommen etter

Hadde denne artikkelen blitt skrevet i 2005 hadde jeg nok applaudert den og nikket anerkjennende mens jeg leste den, men å komme med slike åpenbare innspill i 2009 framstår for meg som rimelig sent. De fleste er vel klar over dette den dag i dag. Om reklamebyråer (eller hva man nå vil kalle det) kun tenker off-line er det vel lite tvil om at det er et spørsmål om tid før det er over, man trenger ikke en doktorgrad for å forstå det.

Forøvrig er eksemplet du nevner med Nike-kampanjen enda en nettkampanje i der det er NETTOPP film som er grunnlaget for selve kampanjen (både på nett og på tradisjonelle kanaler) selv om nettstedet innehar funksjonalitet utover dette. Til slutt, hva i alle dager menes med å si at nettstedet "bygger reell verdi for målgruppen"? Skulle likt å fått høre en definisjon av begrepet 'reell verdi' i denne sammenhengen. Selv anser jeg "verdien" til denne kampanjen som nærmest ubetydelig.

Powered by eZ Publish™ CMS Open Source Web Content Management. Copyright © 1999-2011 eZ Systems AS (except where otherwise noted). All rights reserved.