Flere nyheter
- Carat
- Kommentarer
- Inspirasjon
- Interne nyheter
- Ledige stillinger
- Annen kommunikasjon
- Direkte
- Sponsing
- PR
- Events
- Andre medier
- Kringkasting
- TV
- Radio
- Kino
- Trykte medier
- Avis
- Magasiner
- Utendørs
- Interaktivt
- Internett
- Mobil
- Søkemotormarkedsføring
- Innsikt
- Effektmålinger
- Forbrukerinnsikt
- Merkevareforståelse
- Trender og prognoser
Topplistene
| 1. NRK1: nytt på nytt |
| 1 289 000 |
| 2. TV2: Gullfisken 2011 |
| 834 000 |
| 3. TVN: Åndenes makt |
| 312 000 |
| 4. TV3: Hellstrøm inviterer |
| 128 000 |
| 5. NRK2: Aktuelt |
| 127 000 |
Relaterte nyheter
TV er dødt – leve TV!
Les mer om hva Eldar Skylstad har å si om TV-mediet som er i en forandring...
TV er dødt – leve TV!
Negative hendelser har alltid stått seg godt i kongeriket Norge. Derfor er det ingen gode nyheter som erså gode som de skikkelig dårlige.
I vår kunne derfor TV mediet notere seg for en slags all-time-high når det gjelder spaltemillimeter da seertallene ble lavere og lavere for hver måned som gikk utover i 2007. Essensen i overskriftene var vel noe sånt som: TV er dødt – leve Internett. Og det å se på TV var med ett blitt noe som var sååå 2006.
Været ja, betyr det noe?
Overskriftene er merkelig nok skrevet i en litt mindre fontstørrelse nå som vi har vært gjennom en sommer med heller laber interesse for uteaktiviteter og dårlig fantasi når det gjelder inneaktiviteter. Det er jo tross alt begrensninger for hvor mange ganger man kan rydde på loftet og systematisere i bokhyllene, uansett hvor dårlig været måtte være.
Resultatet ble derfor stigende seertall og hoderisting fra alle de som luktet blod – som mente dette måtte dreie seg om et blaff på lik linje med Rubiks kube og Catalina jakka, og at det hele kunne tilskrives været. Et aspekt som ikke ble tilstrekkelig belyst da tallene pekte nedover – til tross for at våren 2006 vel aldri helt kom i gang, slik at folk flest ikke kom ut av TV-hiet sitt før langt ut i mai den gang.
Noe så enkelt og vanskelig som innhold…
Men, en ting er at ekstremvær kan gi ekstremutslag på seertallene. Det finnes likevel langt viktigere parametere på hvilken vei TV-seingen kommer til å ta i framtiden. Et stikkord her er noe så enkelt som innhold.
For, jeg synes det i det hele tatt blir litt rart å diskutere TV langs en ja / nei akse. Levende bilder, farger og lyd er uansett en ypperlig måte å formidle både virkeligheten og fortellinger på – og slik vil det fortsette å være. Til tross for stadig lekrere design på de store flatskjermene vi henger opp på beste veggplass i finstua, er det jo ikke selve TVen vi blir sittende og beundre. Fortsatt er det tross alt programinnholdet som er mest interessant – og det vil være minst like interessant for oss i framtiden, uavhengig av teknologisk plattform. Spørsmålet er hvilken eller hvilke teknologiske plattformer som vil være dominerende i overskuelig framtid, og i hvilken grad vi tar i bruk ny teknologi – på hvilke premisser.
Starten på TV-høsten har med all tydelighet vist dette. Med etablerte slagere som ”Senkveld”, ”Beat for beat”, ”Idol” og ”Skal vi danse”, tar det norske folk igjen fram tacoskjellene og colaen og flokker seg sammen i det flakkende lyset fra TV-skjermene. Så da er kanskje ikke situasjonen verre da enn at content is king?
Jo. Mye er i forandring!
Blant ungdom har TV i stadig større grad blitt noe man ser på ved siden av andre aktiviteter.
Større kanaltilbud gjør at vi blir vanskeligere å treffe som forbrukere.
Og digitaliseringen gjør at det i fremtiden ikke bare blir snakk om kanal, lengde og plassering av en spot, men i høyeste grad om hvordan vi skal få seerne til å være interessert nok i det vi prøver å fortelle dem, at de faktisk gjør noen aktive valg.
På lik linje som med de redaksjonelle flatene handler både de mer nære og de mer langsiktige utfordringene for oss som markedsførere, om å skape noe som folk faktisk vil se. Uten å skape en form for verdi for seerne blir de borte – enten CO2 utslippene gjør det mer attraktivt å være utendørs, eller at chatten de er i gang med på nettet blir mer interessant enn det som skjer i reklameblokka. Dermed er det duket for en kamp om seernes gunst som krever at vi i større grad må klare å levere enda bedre på forbrukernes premisser, være enda mer nytenkende og utvise enda større grad av mot for å lykkes.
Comments