Flere nyheter

Carat: Kommentarer; Inspirasjon; Interne nyheter; Ledige stillinger
Annen kommunikasjon: Direkte; Sponsing; PR; Events; Andre medier
Kringkasting: TV; Radio; Kino
Trykte medier: Avis; Magasiner; Utendørs
Interaktivt: Internett; Mobil; Søkemotormarkedsføring
Innsikt: Effektmålinger; Forbrukerinnsikt; Merkevareforståelse; Trender og prognoser

Topplistene

1. NRK1: Nytt på nytt

1 184 000

2. TV2: The Voice - Norge Bestemmer

682 000

3. TVN: Åndenes makt (r)

313 000

4. TV3: Hellstrøm inviterer

186 000

5. TV2 Zebra: Håndball-EM: Serbia-Kroatia

117 000

Relaterte nyheter

Om blogging, BI og mote og sånn

Publisert 19.01.2010

Hans Mathias Thjømøe lar seg ikke lure til å spise krill selv om han ser en reklame med en langrennsløper som gjør det. Fint for ham hvis han ikke liker krill, men det betyr ikke at bloggere ikke har påvirkningskraft.

Følg debatten her

Av og til er det ganske underlig å se hvem journalister ringer til for å få ekspertuttalelser. Sist uke var det vg.no som tok kontakt med førsteamanuensis Hans Mathias Thjømøe for å få en ekspertuttalelse om blogging. Det var vel omtrent et like naturlig valg av ekspert som om en sportsjournalist skulle ha ringt undertegnede for å få en uttalelse om utviklingen i norsk hoppsport. Til orientering leser jeg ikke en gang sportssidene. Og til orientering har Thjømøe tre venner på Facebook og 18 "followers" på Twitter (inkludert meg selv). Det forteller meg to ting:

1. Jeg kan ikke være særlig interessert i hopp.
2. Thjømøe kan ikke være særlig interessert i sosiale medier.

Og både i artikkelen i vg.no og i Thjømøes oppfølging av Willstedt og Staugaards motinnlegg i Kampanje.com er det ting som tyder på at Thjømøe burde ha satt over telefonen til en annen. ”Pr. i dag er internett et altfor uorganisert marked” og ” Det finnes ingen kunnskap om hvem de faktisk når ut til, og hvordan reklamene i tilfelle fungerer” viser da også at han uttaler seg på et nivå som ligger tett opptil: ”V-stil? Hvilken V-stil?”

Kjære Hans Mathias, det finnes da bøttevis med dokumentasjon av både hvem de faktisk når ut til og hvordan reklamen fungerer (i den grad dette skal kalles reklame – ettersom det fungerer på andre premisser enn dekning og frekvens). Riktignok finnes det nok av upløyd mark – som jeg jo hadde håpet at en institusjon som BI hadde tatt tak i. Men aldri har vi vel hatt mulighet til å følge forbrukeren så tett, nesten i realtime i forhold til adferd, fra første klikk til endelig salg, takket være sporene vi legger igjen på nettet. Dessuten er blogger og andre former for sosiale medier faktisk en viktig innsiktskilde i seg selv og gir mye kjøtt på beinet i forhold til å forstå mekanismene som skaper påvirkning fram til det som er det endelige målet – salg. For mens internett generelt forteller mye om HVA brukerne gjør, men relativt lite om HVEM, så tilfører bloggene som regel mer av den siste dimensjonen, fordi de er relativt smale. Som markedsfører i 2010, er det derfor tvingende nødvendig å være en aktiv deltager i sosiale medier selv, for å kunne følge med – og uttale seg.

I sitt motinnlegg mot herrene Willstedt og Staugaards, går det så helt galt for Thjømøe. Blant annet innfører han et helt nytt ord – bloggreklame. Det holder å si blogg Thjømøe, det blir mye mer presist. For bloggene påvirker på helt andre forutsetninger enn den tradisjonelle reklamen. Blogger påvirker i stor grad på et slags bjellesau prinsipp. Folk som er interessert i for eksempel mote, som i det omtalte innlegget, trekkes inn mot blogger rundt dette temaet, man roter litt rundt – og vips finner man fram til bloggere som man kanskje mener man har noe til felles med. Eller som har noe ved seg som man finner interessant og som man ønsker å følge med på. I henhold til bøker som Thjømøe fikk meg til å lese da jeg var student, skulle dette være et godt psykologisk utgangspunkt for effektiv påvirkning – og bloggeren blir en effektiv påvirkningsagent. Så når bloggeren legger ut bilder av seg selv, kan du banne på at klærne blir gransket. Når han eller hun legger ut en mening om en jeans, kan du banne like høyt på at den blir tatt opp til vurdering.

Prinsippet er jo i utgangspunktet steingammelt – og klesbransjen og andre, har jo i årevis hatt god effekt av å henge sin siste kolleksjon på opinionslederne i skolegården. Tror til og med jeg hørte Thjømøe snakke om dette fenomenet i sine forelesninger tilbake på det glade 80-tall. Dette, Thjømøe, er altså i stor grad den samme mekanismen – bare enda mer effektiv, enda mer viral og med langt bedre muligheter til å spore resultatene – ofte helt fram til et salg.

Det siste sitatet jeg vil sakse fra Thjømøes tilsvar i kampanje.com, har jeg ikke tenkt til å kommentere i det hele tatt. Jeg vil heller spørre ledelsen på BI om de har tenkt til å fortsette å fore studentene med bøker i markedskommunikasjon fra 1995 og servere dem forelesere som har denne type kunnskapsnivå om den nye markedsføringshverdagen – i så fall blir jeg litt engstelig med tanke på hvor smart det er å rekruttere BI studenter i framtiden:

Quote:
Hva er en moteblogg? Det kan vel ikke være noe annet enn at bedrifter innen for motebransjen legger ut informasjoner om sine produkter på web. Og det er vel ikke særlig originalt.

Unquote:
Var det forresten ikke en norsk hopper som het Wirkola?

Les også Tjømøes svar til Eldar Skyldstad på Kampanje.no.

-Tjømøe på tynn is! Les også Willstedt og Staugaards svar på Kampanje.
Og hva Erlend Fossbakken skriver på Kampanje.
Når schizofreni blir en bransjemessig felleslidelse av Gunnar Swensen
Samt Bendik Samulesens kommentar