Akkurat i det sola er på sitt mest fraværende her på nordkalotten, trekker vi innendørs og prøver å rangere alt det som har skjedd i året som har gått.
Det er ti på topp lister over Gud hjelpe meg alt fra årets dings til årets medianisse.
Selv har jeg tenkt å kuppe prisen Årets viktigste medium og lage min egen dypt subjektive og personlige liste.
Og i denne kategorien er 2007 et skikkelig fråtseår.
Framveksten av sosiale medier på Internett med Facebook i spissen, innføringen av det digitale bakkenettet, dødsdommen over TV som medium, gjenoppreisningen av TV som medium, bruddet mellom TV2 og satelittaktørene, NRKs mulighet til nye inntektsmodeller på Internett, Media Norge og...
Ja, her er det rett og slett en rad av lekkerbiskener som virkelig får 2006 til å virke ”so very last year”.
Vanskelig å rangere blir det også, men jeg liker at slike lister har en litt overraskende vinner. Så i tråd med norsk kulturs behov for å heie på de svake og dyrke fram Askeladdene, har jeg faktisk noe så sært og gammeldags som en avis på førsteplass!
Ta-ra!
Om vinneren sier juryen: Vinneren av årets ”Eldars – viktigste medium 2007” er et medium som har gledet og forarget i årtier. Som en selvoppnevnt motvekt til det meningsløse har de imidlertid slitt med å finne balansepunktet mellom sitt intellektuelle og kulturelle alibi på den ene siden og sladder og håpløst dårlige ”slik sparer du tusenvis av kroner på strømmen” stoff på den andre siden. Og da har jeg ikke en gang nevnt alle forsidene hvor man hauser opp helsefarene ved ditt og datt. Til tross for dette, evner man av og til å gjøre dristige grep som nesten tar pusten fra en og som får en til å tenke – og kanskje til og med til å gå i seg selv. Som skarpe lesere allerede har gjettet, vinneren er...trommevirvel... DAGBLADET!
Før juryen – det vil si meg - blir nedrent av sinte leserbrev, bloggere og frustrerte direktører i alle landets medieselskaper, vil juryen skynde seg å tilføre at det ikke er snakk om Dagbladet generelt, men ett enkelt nummer av Magasinet. Ett nummer hvor man på alle de 64 sidene våget å bryte med alle konvensjoner av hva et lett helgemagasin skal inneholde av portrettintervjuer, kjendisstoff, kvasi-dyptpløyende politiske analyser, terningkast på vin og IQ tester, og bytte alt dette ut med en bredt anlagt klargjøring av klimakrisen. Det kaller jeg grensesprengende! Langt mer grensesprengende enn at folk kan konkurrere om hvem som har lengst venneliste på Facebook,
For hvor mange medieopplevelser har du egentlig hatt i 2007 som har gitt grunn til ettertanke og refleksjon? Hvor mange ganger har du opplevd at journalistikken har gitt deg noe som du føler du må ta med deg videre i livet? Og hvor mange ganger har du blitt sittende med en enkelt blekke og følt at du er nødt til å forandre deg?
Min påstand er at i en verden hvor Idol deltagere fra tre år tilbake har blitt viktigere enn Irak krigen og hvor en enkelt engelsk jente sin forsvinning har blitt viet flere spaltemillimeter enn alle hungersrammede barn i den tredje verden til sammen, er denne type journalistikk både modig og verdifull.
Modig fordi den i utgangspunktet ikke nødvendigvis har det samme salgspotensialet som VGs forside med Benedicte Adrian samme dag. Verdifull fordi denne type journalistikk gir noe reelt tilbake til leseren. Og det uten at man trenger å være i nærheten av en doktorgrad i emnet for å henge med.
Viktigst for juryen har imidlertid vært at denne typen mot også kan skape nye verdier for annonsørene. I en medieverden hvor øynene hopper fra sted til sted og oppmerksomheten skifter fra det ene mediet til det andre i stadig økende tempo, vil et medium som klarer å få leseren til å fokusere, bruke tid, bla sakte og reflektere ha stor verdi for mange annonsører. For hvor mange er det ikke der ute som vil snakke til intellektuelle (les: høy inntekt), som setter av tid til lesestoffet de skal pløye gjennom? Og hvor mange merkevarer hadde ikke stått seg bedre i omgivelser som ikke sprikte i alle himmelretninger når det gjaldt hvilke målgrupper man henvendte seg til – og hvilke moduser man traff målgruppen i? Hvor interessant er det egentlig at alle aviser prøver å være litt for alle?
Magasinets klimanummer bar bud om en journalistisk dreining som ville gi økt lesetid, involvering og verdi for leseren. Det er med beklagelse at juryen konstaterer at det ble med dette ene forsøket – og at årets journalistiske spissing i moderavisen ikke var mer gjennomgripende enn at man fortsatt ikke lar den komme til uttrykk på forsiden. Der konkurrerer man fortsatt med Se&Hør og spiller på folks frykt og prøver til og med å gjøre gikt til en epidemi. Det siste vil jeg for øvrig ta med i min egen ti-på-topp liste over ”Årets lavmål 2007”.
Juryen anser dermed sitt arbeid for avsluttet og gleder seg til et mer innholdsrikt 2008.
Comments